Brf Einsteins

Nlega kom fram svisljsi brf eftir Albert Einstein ar sem hann tjir sig um trml. Menn hafa lengi deilt um hvort a Einstein vri traur ea trlaus. Hann vitnai stundum gu en a hefur mist veri tlka sem tilvsun nttruna ea sem tr gu. Brfi sem n er komi fram er skrifa 1954 og hefur veri einkaeign fr 1955 en n a selja a uppboi. ar skrist talsvert afstaa Einsteins en e.t.v. m enn deila um meiningar hans.

Brfi eins og a er birt The Guardian:

An abridgement of the letter from Albert Einstein to Eric Gutkind from
Princeton in January 1954, translated from German by Joan Stambaugh. It
will be sold at Bloomsbury auctions on Thursday

... I read a great deal in the last days of your book, and thank you very
much for sending it to me. What especially struck me about it was this.
With regard to the factual attitude to life and to the human community we
have a great deal in common.

... The word God is for me nothing more than the expression and product of
human weaknesses, the Bible a collection of honourable, but still
primitive legends which are nevertheless pretty childish. No
interpretation no matter how subtle can (for me) change this. These
subtilised interpretations are highly manifold according to their nature
and have almost nothing to do with the original text. For me the Jewish
religion like all other religions is an incarnation of the most childish
superstitions. And the Jewish people to whom I gladly belong and with
whose mentality I have a deep affinity have no different quality for me
than all other people. As far as my experience goes, they are also no
better than other human groups, although they are protected from the worst
cancers by a lack of power. Otherwise I cannot see anything 'chosen' about
them.

In general I find it painful that you claim a privileged position and try
to defend it by two walls of pride, an external one as a man and an
internal one as a Jew. As a man you claim, so to speak, a dispensation
from causality otherwise accepted, as a Jew the priviliege of monotheism.
But a limited causality is no longer a causality at all, as our wonderful
Spinoza recognized with all incision, probably as the first one. And the
animistic interpretations of the religions of nature are in principle not
annulled by monopolisation. With such walls we can only attain a certain
self-deception, but our moral efforts are not furthered by them. On the
contrary.

Now that I have quite openly stated our differences in intellectual
convictions it is still clear to me that we are quite close to each other
in essential things, ie in our evalutations of human behaviour. What
separates us are only intellectual 'props' and 'rationalisation' in
Freud's language. Therefore I think that we would understand each other
quite well if we talked about concrete things. With friendly thanks and
best wishes

Yours, A. Einstein

v miur hef g ekki tma til a a brfi en a er athyglisvert, m.a. a hann telur a

"ori Gu s ekkert meira en tjning og afleiing mannlegs veikleika og Biblanssamansafn rlegra, frumstra jsagna sem eru samt sem ur talsvert barnalegar."

En hvers vegna er flki svona annt um a finna t hvaa skoun Einstein hafi trmlum? Lklega vegna ess a hann er talinn einn mesti hugsuur 20. aldarinnar og lit hans hltur a skipta mli.Vgi ora hans hltur fyrst og fremst a skapast af rkvsi eirra og innihaldi, ekki frg hans sem elisfrings. Richard Dawkins fjallar heilmiki um Einstein bk sinni "The God Delusion" og frir ar sannfrandi rk fyrir v a Einstein hafi stundum nota gushugtaki v skyni a tkna hi undursamlega og ekkta nttrunni ea himingeimnum, en ekki til a tra sama skilningi og gu kristinna ea gyinga. etta brf hr snist mr ta undir tlkun. er nokku ljst a hann hefi ekki teki tt rgefandi srfringari aljlegu hmanistasamtakanna www.iheu.org vi stofnun ess ri 1952 ef a hann hefi veri traur. g leyfi Einstein a hafa sasta ori:

" mnum huga er tr gyinga rtt eins og ll nnur trarbrg, holdi kldd hjtr eins og r gerast hve barnalegastar."


Sasta frsla | Nsta frsla

Athugasemdir

1 Smmynd: Arnar Plsson

Gott hj r a vekja eftirtekt flks essum skrifum. Brfi er lsilegt og gefur okkur betri sn Einstein, sem er oft vitna til n samhengis hinum og essum sjnarmium til stunings. N egar er fjrug umra the Guardian, kringum pistil Andrew Brown.

Brown undirstrikar a Einstein tri ekki gu, en stahfi a hann tri heldur ekki guleysi. tku lesendur vi sr!

Arnar Plsson, 13.5.2008 kl. 13:04

2 identicon

Trair eru endalaust a reyna a ljga v upp a Einstein hafi veri traur, trair r j a hugsuir taki undir a guir su til.
a er sns a Einstein hefi gert slkt, ef hannhefi fengjheilahrrnunarsjkdm

lfar, trll, draugar og tannlfar er allt jafn barnalegt, magna a fullori flk sem virkar ok tri svo barnavintr.... ps biblan er ekki vi hfi barna ;)

DoctorE (IP-tala skr) 13.5.2008 kl. 13:13

3 Smmynd: J. Einar Valur Bjarnason Maack

er a komi.

N er a nsta spurning, hvernig nrftum gekk Oppenheimer?

J. Einar Valur Bjarnason Maack , 13.5.2008 kl. 14:26

4 identicon

Samkvmt mrgum heimildum innan sem og utan Mannhattan verkefnisins gekk Oppenheimer "commando" ea n nrfata. hefur komi til tals a eim sem unnu a verkefninu hafi veri thluta G-strengjum en a Oppenheimer hafi neita a ganga eim vegna pungsigs.

Gissur rn (IP-tala skr) 13.5.2008 kl. 17:22

5 Smmynd: Margrt St Hafsteinsdttir

H Svanur.

g hef lesi talsvert um Einstein og eftir Einstein og g hef aldrei dregi lyktun a hann hefi veri traur ann htt sem trarbrgin boa.

essi or eftir hann er miklu upphaldi hj mr.

The most beautiful and most profound experience is the sensation of the mystical. It is the sower of all true science. He to whom this emotion is a stranger, who can no longer wonder and stand rapt in awe, is as good as dead. To know that what is impenetrable to us really exists, manifesting itself as the highest wisdom and the most radiant beauty which our dull faculties can comprehend only in their primitive forms - this knowledge, this feeling is at the center of true religiousness.

Kveja.

Margrt St Hafsteinsdttir, 13.5.2008 kl. 20:00

6 Smmynd: Hrannar Baldursson

Takk fyrir etta Svanur og Margrt. Hressandi lesning.

Hrannar Baldursson, 13.5.2008 kl. 20:10

7 Smmynd: halkatla

mr finnst lit hans ekki skipta neinu mli en a er frbrt hj r a birta sm r essu brfi, Einstein var i, toppurinn er egar hann minnist Freud

halkatla, 13.5.2008 kl. 22:37

8 Smmynd: Svanur Sigurbjrnsson

Takk fyrir etta Margrt. Mr finnst etta kaflega fallega ora hj Einstein, .e. essi lsing a maur veri a kunna a meta fegur hins ekkta og leyndardmsfulla v annars veri frum vsindahuga ekki s. a er mr spurn hvers vegna hann notar ori "religiousness" lokin v mr finnst passa mun betur a segja inquiry .e. upphaflega skounin og leitunin a sannleikanum um lfi og tilveruna gegnum vsindin.

bls 15 segir R. Dawkins bk sinni The God Delusion:

"Here are some more quotations from Einstein, to give flavour of Einsteinian religion:"

I am a deeply religious nonbeliever. This is a somewhat new kind of religion.

I have never imputed to Nature a purpose or a goal, or anything that could be understood as anthropomorphic. What I see in Nature is a magnificent structure that we can compgrehend only very imperfectly, and that must fill a thinking person with a feeling of humility. This is a genuinely religious feeling that has nothing to do with mysticism.

The idea of a personal God is quite alien to me and seems even naive.

a virist v vera svo a Einstein hafi kalla aumjku tilfinningu a vi stndum frami fyrir strkostlegum fyrirbrum nttrunnar, trarlega. Samt sem ur er hugmyndin um persnulegan gu fjarri honum. etta er nttrlega hans notkun orum og Dawkins og fleiri hafa ekki mlt me henni v hn er ruglandi.

Svanur Sigurbjrnsson, 13.5.2008 kl. 23:54

9 identicon

“In view of such harmony in the cosmos which I, with my limited human mind, am able to recognize, there are yet people who say there is no God. But what really makes me angry is that they quote me for the support of such views.”

Albert Einstein, according to the testimony of Prince Hubertus of Lowenstein; as quoted by Ronald W. Clark, Einstein: The Life and Times, New York: World Publishing Company, 1971, p. 425.

Alexander (IP-tala skr) 14.5.2008 kl. 02:57

10 identicon

Skrtin essi meiri en aldarlanga "bartta" vsinda og trar um hvor hafi rtt fyrir sr um lfi - td. um tilur heimsins. Mr finnst svo margt vera a sama hj bum; menn nota bara mismunandi or.

Tkum dmi: Trin segir a verldin hafi ori til egar Gu sagi: "Veri ljs". Vsindin segja a tilveran hafi ori til vi "Big Bang". mnum huga er etta nkvmlega a sama: "Veri ljs" = Big Bang / Big Bang = "Veri ljs".

Og mia vi hve runarkenningin tti/ a vera mikil bylting mia vi skpunarkenninguna, er ekki slandi a hn rekur feril runarinnar/skpunarinnar svo a segja alveg smu r og skpunarkenningin.

Aalmunurinn er s a runarkenningin heldur v fram a rari lfverur hafi rast af eim fyrri og rari, en skpunarsagan segir Gu hafa skapa ntt og ntt. En er nokku lklegt a hann hafi skapa njar og njar tegundir me a fyrir augum a fullkomna enn betur a sem fyrir var? a er a skpun hans hafi veri fullkomnari mynd ess eldra - og ess vegna "run" (eins og egar menn ra td hugmynd fullkomnari htt)??

Kannski hafa deilur um skpun EA run aldrei veri anna en deilur um keisarans skegg?

Anna ml er a a sumir menn VILJA a Gu s til en arir menn VILJA EKKI a Gu s til. "Ekki er trin allra".

En til hamingju me lfi og heiminn, ll smul. Megum alveg vera akklt hvaan svo sem etta er komi og hvort sem vi teljum a ori til fyrir skpun ea run.

Alexander (IP-tala skr) 14.5.2008 kl. 03:35

11 Smmynd: Arnar Plsson

Alexander

a eru nokkur vandaml vi hugmynd a gu hafi skapa hverja tegund, og a run s ekki raunveruleg.

1. Tilvsun til yfirnttrulegs fyrirbris eins og gus er ekki gagnlegt vsindum. Vi gtum vsa til gus hvert skipti sem epli fellur til jarar, en stain fann Newton t kvei nttrulegt lgml sem dugir. Vsindin auka skilning okkar efnisheiminum, sem skiptir mli egar vi viljum lkna sjkdma, byggja brr ea nta fiskistofna.

2. Ef vi berum saman nlifandi og dauar tegundir kemur ljs a mrk milli tegunda eru skr. Tegund er hpur einstaklinga og enginn eirra er eins. Eigum vi a segja a gu skapi alla einstaklinga tegundarinnar? En vi vitum, flest allavega, a njir einstaklingar vera til eftir kynxlun ea me kynlausri fjlgun. Vi trum v ekki lengur a sisfrumur mannsins beri litlar tgfur af mnnum, skapaar af gui, og a egg konunnar s hs fyrir litla kallinn ea kerlinguna til a vaxa .

3. Bara til upprifjunar. run felur sr sameiginlegan uppruna og tr lfsins. Nttrulegt val er bein afleiing fjgurra atria. Breytileika milli einstaklinga, erfa, mishrara xlunar (ekki allir eignast jafn mrg afkvmi) og barttunar fyrir lfinu. essar forsendur standast og v geta lfverur rast, og nttrulega er vali fyrir eim hfari!

Lotning og akklti flks gagnvart lfinu og heiminum sem fram kemur hj Alexander og rum essu spjalli er einstaklega hjartnm. etta er ntan sem sameinar okkur sem mannverur, og mr finnst mikilvgt a vi gleyma v ekki skoanaskiptum okkar.

Arnar Plsson, 15.5.2008 kl. 09:46

12 Smmynd: Margrt St Hafsteinsdttir

religiousness = trrkni ..... ea annig ddi g etta.

- this knowledge, this feeling is at the center of true religiousness. = essi ekking, essi tilfinning era sem hin sannatrrkni snst um.

Veit ert rosa gur ensku Svanur en ennan skilning lagi g essi or Einsteins

Kveja.

Margrt St Hafsteinsdttir, 20.5.2008 kl. 02:23

Bta vi athugasemd

Ekki er lengur hgt a skrifa athugasemdir vi frsluna, ar sem tmamrk athugasemdir eru liin.

Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband